Jeg fikk i april 2015 tildelt stipend fra ISPO for å dekke utgifter i forbindelse med deltakelse på en workshop i Berlin om fNIRS som målemetode. Jeg er med i Forskningsgruppen Kliniske intervensjoner og Medisinsk teknologi (KiM) ved Fakultet for Helsefag, HiOA. Her har man nylig anskaffet fNIRS utstyr. Terje Gjøvaag, Peyman Mirtaheri samt Evin Güler alle tilknyttet bevegelseslaboratoriet på HiOA, reiste også på denne workshoppen, slik at deltagelse på workshoppen var et ledd i en større kompetanseoppbygging rundt fNIRS teknologien.
Hva er fNIRS?
fNIRS er en non-invasiv metode (funksjonell nær-infrarød spektroskopi; fNIRS) for å undersøke metabolsk aktivitet (oksygenering og blodstrøm) i ulike barkområder i hjernen. fNIRS er en såkalt neuroimaging teknikk og det finnes i dag flere ulike neuroimagings teknikker så som f.eks EEG, MR, PET, SPECT og CT. Fordelen med fNIRS er at det er billig og enklere å måle aktivitet i hjernen under «frie» bevegelser så som gangfunksjon. Nær infrarødt lys med bølgelengder på 760 & 850 nm kan penetrere flere centimeter inn i vev slik at man kan måle blant annet oxy-, deoxy- og total hemoglobinforandringer i ulike barkområder.
fNIRS utstyret er portabelt og med trådløs dataoverføring (Figur 1). Forsøkspersonen blir iført en hette som har påsatt en serie fNIRS sensorer som registrerer endringer i hjernens oksygenforbruk. Avhengig av hvor på denne hetten sensorene plasseres, kan man undersøke spesifikke bark-områder i hjernen som er viktige for f.eks. gangfunksjon og motorikk. Dataenheten er batteridrevet og får plass i en liten sekk som forsøkspersonen har på ryggen.
Figur 1. Bærbart fNIRS utstyr
Workshoppen:
På workshoppen ble det vist flere «live» demonstrasjoner av utstyret, både hardware og software tilknyttet fNIRS samt demonstrasjoner av ulike måter å applikere utstyret på som f.eks hyperscanning hvor man utfører målinger på 2 personer samtidig. Det ble vist demonstrasjoner av EEG måling og fNIRS måling samtidig for å vise samstemmighet mellom ulike neuroimagings teknikker. Det ble grundig vist hvordan man praktisk setter på måleutstyret for å unngå feilkilder som f.eks dårlig kontakt pga hår. Det ble vist ulike design for å måle aktiviteten i hjerne ved ulike stimuli blant annet «finger tapping» gjennomført som blokk design- 20 sekunders stimuli, hvile i 20 sekunder osv. Typiske målinger kan se slik ut:
Flere foredragsholdere var invitert for å fortelle om studier de har gjennomført med fNIRS. Det ble holdt innlegg om bruken av fNIRS i forhold til nyfødte og språkutvikling samt om undersøkelse av hjerneaktivitet ved cochlea implantat operasjoner ved døve. Det er i tillegg publisert en del studier i forhold til «Cognitive disorders, developmental disorders, movement/balance, neuropathology, neuropsychiatry, social interaction, learning, Speech/language, stroke and rehabilitation, visual impairment/stimulation, pain».
Hvorfor er fNIRS aktuelt for meg?
Jeg jobber med rehabilitering av personer som er benamputert. Mange underekstremitetsamputerte (UA) protesebrukere har store utfordringer i forhold til sin gangfunksjon. Dette kan skyldes flere ulike faktorer, men en viktig årsak er knyttet til at UA ikke har muskelkontroll over protesen, samt at det er manglende proprioseptiv informasjon til nervesystemet fra fotens komplekse ledd og muskelsystem som hele tiden tilpasser foten til underlaget. I tillegg er det heller ingen sensorisk feedback fra selve fotsålen. Konsekvensene av dette er at UA har redusert balansekontroll, både stående og gående.
Gange involverer komplekse prosesser i sentralnervesystemet og integrering av nevronale prosesser i cerebral cortex, basalganglier og cerebellum, men betydningen av cerebral cortex under gange er ennå ikke tilstrekkelig klarlagt. Så langt vi kjenner til finnes det ikke studier av hjerneaktivitet og gangfunksjon hos personer med nedsatt propriosepsjon fra underekstremitetene.
Vi ønsker å gjennomføre studier for å få økt kunnskap om hjernens aktivitet under gange hos benamputerte. Den kliniske informasjonen som vil fremkomme, er informasjon vi ikke har per i dag, og som vil være viktig i forhold til opptrening og rehabilitering etter en amputasjon. Denne workshoppen har bidratt med å øke kunnskapen om fNIRS som målemetode før vi setter i gang med studier av benamputerte.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.